Juleskikkenes opprinnelse

Hvorfor har vi juletre?

Vi i Aurela elsker julen med julesanger, snø, gaver, juletre, julebakst, varme i peisen, julefilmer, stjerneklar himmel, julemat, og alle de gode luktene. Men mest av alt elsker vi den kjærlige stemningen som fører til at folk setter ekstra mye pris på hverandre.

Advent

Advent betyr å komme eller ankomme og omfatter de fire søndagene før julaften. Mange markerer advent med å tenne adventslys hver søndag. Advent forbindes med fargen lilla fordi lilla er botens farge, fastefargen både før jul og påske. Advent er begynnelsen på kirkeåret og markerer ventetiden til Jesu fødsel.

Lucia

Luciadagen blir feiret den 13. desember og har røtter i den katolske dyrkelsen av den hellige Lucia. Dagen blir ofte markert med luciatog med barn som bærer på levende lys, sang og lussekatter.

Juletreet

Juletreet er et av julens viktigste symboler i nyere tid i store deler av den vestlige verden. Tradisjonen med juletreet oppsto i Tyskland på slutten av 1500-tallet. Fordi juletreet er et eviggrønt tre, symboliserer det evig liv. I 1850- og 60-årene ble juletreet kjent i byene i Norge, men det var først etter 1900 at juletreskikken slo gjennom. Juletreet kjøpes gjerne et par dager før lille juleaften og for mange er det tradisjon å pynte juletreet på denne dagen.

Julaften

Fra gammelt av var julaften dagen da det ble vasket, ryddet, pyntet og ordnet til selve høytiden. At julen ringes inn kl. 17 på julaften har sammenheng med at folk startet helgen (fikk fri) på denne tiden av dagen. I mange land er julaften fortsatt dagen da det pyntes til jul, men i Norge har det lenge vært tradisjon for å pynte til selve julehøytiden på lille julaften. Noen går i kirken på julaften og tenner lys på gravene til familie og venner. Til middag blir det ofte servert deilig julemat som ribbe, pinnekjøtt, eller torsk.

Julesanger

Julemusikk eller julesanger er sanger av varierende innhold og form som har til felles at de særlig blir framført eller spilt i tiden rundt jul. De har ofte et innhold som minner om julen, for eksempel ved å henvise til Jesusbarnet, juleevangeliet, julefeiring eller vinter, men kan også være knyttet til høytiden gjennom tradisjon, uten å ha noe egentlig juleinnhold. Mange julesanger er folkeeie, er kjente og blir sunget av store deler av samfunnet. De kan dermed kalles «ekte» folkemusikk. Det har blitt laget utallige nydelige julesanger. De mest tradisjonelle er ”På låven sitter nissen”, ”Nå tennes 1000 julelys”, ”Glade jul”, ”Deilig er jorden”, ”Bjelleklang”, ”Nå er det jul igjen”.

Julebukk

Skikken med at barn kler seg ut som nisser for å gå julebukk i romjulen har lange tradisjoner. Arkeologiske funn viser at skikken eksisterte i før-kristen tid. Julebukk var dels navnet på den geitebukken som ble slaktet til jul, dels navnet på en halmfigur som i dag brukes som julepynt. Julebukk betegner også en person som kler seg ut, og tigger mat og drikke i romjula - «å gå julebukk». Mange barn går julebukk i romjulen og synger julesanger i bytte mot godteri, kaker, klementiner, og andre julegodter. Og hvem kan glemme Alf Prøysens kjente barnesang «Romjulsdrøm»?

De 7 slagene

Hva er vel mer hjemmekoselig enn lukten av julebakst? Fra gammelt av var det krumkaker, berlinerkranser, pepperkaker, sandkaker, fattigmann, goro og serinakaker som ble regnet som de sju slagene til jul. Skikken med å bake sju kakesorter spiller på tanken om de syv himler.

Julenissen

Den norske julenissen er en blanding av fjøsnissen og sankt Nikolaus. Fjøsnissen, eller haugkallen, var mannen som hadde ryddet gården, mannen i gravhaugen. Han passet på folk og fe, og sørget for trivsel og god grøde. Fjøsnissen bodde i fjøset eller stallen, og han var en viktig person som det måtte stelles godt med. På julekvelden måtte man sette ut grøt på låven til nissen. Dersom han ikke fikk grøt, ville han hevne seg på gårdsfolkene. Skikken med å sette ut julegrøt er en rest av den norrøne offertradisjonen.

Kilde: http://www.wikipedia.org/